Stedene
Torget i Rjukan, kraftverket på kanten av juvet, skinnene ned mot Tinnsjå. Du står der det skjedde.
Guidede turer · Rjukan og Vestfjorddalen
Bak fasadene i Rjukan ligger historien om fossen som ble til kraft, rallarne som sprengte seg gjennom fjellet, og byen som måtte låne sola. Bli med på tur, og hør den fortalt av en rallar som ser seg tilbake.
Navnet er programmet
Rjukan er ikke en by som vokste fram. Den ble bestemt, tegnet og sprengt inn mellom fjellene på få år, av folk som kom gående med hakke og skuffe. Det er dem vi ser tilbake på.
Byen Rjukan – En rallar ser seg tilbake er en guide- og reiseledervirksomhet med adresse på Miland, øst for Rjukan i Vestfjorddalen. Her handler alt om én ting: å fortelle industrihistorien slik at du kjenner den igjen i gatene, i rørgatene og i fjellsiden.
En museumstekst kan fortelle deg hvor mange megawatt Vemork ga. Går du dalen med en som forteller, får du høre om dem som bar materialene opp lia.
Torget i Rjukan, kraftverket på kanten av juvet, skinnene ned mot Tinnsjå. Du står der det skjedde.
Rallarne, anleggsslusken, arbeiderfamiliene og ingeniørene som flyttet inn i en dal uten sol.
Ikke årstall på rekke og rad, men historiene som gjør at du ser annerledes på byen når du reiser hjem.
Dalen i tall
Gaustatoppen, fjellet som reiser seg over dalen og er med på å holde vintersola ute.
Effekten på Vemork da kraftverket sto ferdig i 1911, det største i verden på den tiden.
Omtrent så lenge når ikke sola ned i bunnen av dalen, fra høsten og langt ut på vinteren.
Året industriarven Rjukan–Notodden kom på UNESCOs verdensarvliste.
Turene
Hver tur er bygd rundt ett spor i historien. Noen går i gatene, andre følger vannet eller skinnene.
Eksempel på turprogram
Byvandring
En by tegnet fra bunnen av, der gaten du bodde i sa det meste om hvem du var. Vi går fra torget, forbi arbeiderboligene og opp til funksjonærenes villaer.
Krigshistorie og kraft
Fra kraftverket som var verdens største, til vinternatta i 1943 da sabotører krysset juvet. Turen ender ved Norsk Industriarbeidermuseum.
Lys og skygge
Hydro bygde Krossobanen for at folk skulle komme opp i lyset. Nå kommer lyset ned til dem. Vi ser på begge løsningene, med solspeilet som høydepunkt.
Jernbanehistorie
Langs Rjukanbanen fra byen, forbi Miland og ned til Mæl, der godsvognene ble rullet om bord på ferja over Tinnsjå.
For lag, bedrifter og selskaper
Når været stenger fjellet, kommer historien til dere. En kveld med fortellinger om rallarliv, anleggsbrakker og en by som ble til på rekordtid.
Solspeilet
Fra høsten og langt ut på vinteren når ikke sola ned i bunnen av Vestfjorddalen. I 1928 fikk folk Krossobanen, så de kunne reise opp til lyset. I 2013 ble lyset hentet ned: speil høyt oppe i fjellsiden følger sola og kaster den på Rjukan torg.
Sånt skjønner du først når du står der, med ansiktet i lånt sol.
Bli med på soljaktHistorien på skinner
Sju stopp på linja, fra selskapet som ble stiftet til byen som ble verdensarv. Resten får du høre på turen.
Sam Eyde og Kristian Birkeland har funnet en måte å lage kunstgjødsel av luft og elektrisitet. Blikket rettes mot Rjukanfossen.
Skinnene går gjennom Vestfjorddalen, forbi Miland og ned til Mæl. Derfra tar jernbaneferjene over Tinnsjå.
Verdens største kraftverk på kanten av et juv, reist av rallere og anleggsfolk som fulgte arbeidet fra sted til sted.
Hydro bygger taubanen opp fjellsiden, så byens folk kan komme opp i sola i de mørke månedene.
En februarnatt tar norske sabotører seg over juvet og sprenger tungtvannsanlegget på Vemork. Året etter blir ferja Hydro senket på Tinnsjå.
En gammel drøm blir virkelig. Speil i fjellsiden sender vintersola ned på torget.
Rjukan–Notodden blir skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, for industrien, byene og transporten som bandt dem sammen.
Linjekartet
Fra juvet i vest til Tinnsjå i øst, med Gaustatoppen som fast følgesvenn. Velg et stopp.
Kraftverket vest for byen, på kanten av juvet. Her ble vannet til kraft, og kraften til krigshistorie. I dag holder Norsk Industriarbeidermuseum til i bygningene.
Inngår i: Vemork og tungtvannetStedet speilene sikter på. På en klar vinterdag står folk samlet i en lysflekk midt i skyggen, med Sam Eydes gate rett i nærheten.
Inngår i: Sam Eydes by, Jakten på solaTaubanen fra Rjukan opp til Gvepseborg, med Hardangervidda bak seg og Gaustatoppen rett over dalen. Bygd for å gi folk sol, og fortsatt i bruk.
Inngår i: Jakten på solaHjemmebanen. Tettstedet i Vestfjorddalen, øst for Rjukan, der elva Måna renner mot Tinnsjå og Rjukanbanen en gang fraktet gjødsel og folk. Herfra ser du hvor smal dalen egentlig er.
Inngår i: Rallarens linjeEnden av Rjukanbanen, nede ved Tinnsjå. Her ble jernbanevognene rullet om bord på ferjene og sendt videre mot Notodden og verden.
Inngår i: Rallarens linjePriser
Eksempelpriser. Endelige priser avtales direkte.
390kr per person
Vårt forslag
690kr per person
fra 4 900kr per gruppe
Omtaler
Eksempler på omtaler. Ikke ekte kunder.
Vi trodde vi kom for å se et kraftverk. Vi dro hjem og snakket om rallarne hele veien til Kongsberg.
Å stå på torget i januar og kjenne sola fra et speil, mens noen forteller hvorfor det er der. Det sitter.
Fortellerkvelden var det beste vi har gjort på en firmatur. Ingen tok fram telefonen.
Åpningstider
Eksempel på åpningstider
| Mandag–fredag | 10.00–16.00 |
|---|---|
| Lørdag | 10.00–14.00 |
| Søndag | Etter avtale |
| Grupper | Hele året |
Lange dager, åpne stier og Gaustatoppen klar i lufta. Den beste tiden for turer langs skinnene og ned mot Tinnsjå.
Da er solspeilet i arbeid og dalen på sitt mest særegne. Pakk varmt og legg turen til en klar dag.
Kontakt